Hvor går jeg egentlig når jeg mediterer?

Dette er noe mange lurer på, spesielt når de begynner å gå dypere i meditasjon eller jobbe i Theta. For det kan føles som om du går et sted. Som om du forlater kroppen litt, eller beveger deg ut i noe. Og da kommer spørsmålet ganske naturlig: hvor går jeg egentlig når jeg mediterer? 

Det er ikke så lett å forklare med ord, fordi det vi opplever der ikke egentlig er laget for språk. Det er mer en følelse, en tilstand, en energi. Noe du kjenner mer enn du kan forklare. 

I ThetaHealing snakker vi om det syvende planet. Det er der vi kobler oss på Skaperen, det vi kaller Alt Som Er. Mange opplever at de går utover når de kommer dit. Som om de beveger seg ut i universet, gjennom lag, gjennom noe som nesten kan føles som porter eller nivåer. 

Og det kan føles sånn. Men samtidig er det ikke helt sånn heller. 

For samtidig som det føles som du går utover, så går du også innover. For inni deg finnes det også et univers. Ikke fysisk, men energetisk. Bevissthet. Og det er der du egentlig kobler deg på. Ikke et sted langt borte, men noe som allerede er der. 

Når du går i Theta, roer hjernen seg ned. Du går ut av det vanlige tankenivået og inn i en dypere tilstand. Det er den samme tilstanden du er i rett før du sovner, eller når du drømmer. Forskjellen er at du er bevisst. 

Og i den tilstanden åpner det seg noe. 

Du kan kjenne ro. Stillhet. En form for kontakt. Noen opplever lys, noen kjenner energi i kroppen, noen får en kriblende følelse på toppen av hodet. Og det er ofte da spørsmålet kommer: var det ekte? 

Ja. Men ikke på den måten vi er vant til å tenke ekte på. 

Det som skjer er at du kobler deg på noe som alltid er der. Skaperen. Kilden. Den energien som finnes i alt. Og når du er der, så er det ingen frykt. Det er veldig stille, veldig rent. Som om alt bare er. 

Det er også derfor det blir lettere å manifestere derfra. Ikke fordi du gjør mer, men fordi du ikke står i motstand. Du er ikke i tvil, frykt eller kontroll. Du er bare koblet. 

Og jo mer du øver på det, jo lettere blir det. Ikke fordi du lærer noe nytt, men fordi du slutter å stå i veien for det som allerede er der. 

Så hvor går du egentlig? 

Du går ikke ut av deg selv. Du går dypere inn i deg selv. Og samtidig kobler du deg på noe som er større enn deg.  Og du…det er mye lettere enn du tror. Du er født med denne kunnskapen.  

Det er litt vanskelig å forklare, men når du først har kjent det, så vet du. 

Varm klem 

Anett